tirsdag 28. januar 2014

Bonden og Velociped-kar.

Velosipeden i 1880-årene var i hovedsak et leketøy for unge menn fra byen. Det var antakelig ikke før nærmere århundreskiftet at den også ble et vanlig syn på landsbygda. Før det var erfaringene med velosipeden her stort sett begrenset til synet av en og annen byboer eller engelsk turist som kom syklende forbi på tur. Det plasserte velosipeden på den ene siden av den tradisjonelle konfliktlinjen mellom by og land. 

Selv om mange var nysgjerrige på det nye kjøretøyet, kunne motsetningene tidvis være harde. Det hjalp ikke at velosipeden for mange var noe ukjent og potensielt farlig – eller at ikke alle hjulturistene hadde like god kontroll over sine doninger der de for ned bakken med beina på fotstøttene eller over styret mens pedalene roterte fritt. Det hendte flere ganger at velosipedryttere skapte farlige situasjoner og ulykker ved å skremme opp hester de møtte på veien.

Illustrasjon av norsk hjulturist i driv ned bakken fra Granum til Randsfjorden fra Norsk Idrætt – skildringer og skisser fra norsk sportsliv, som kom ut i 1891. Tegning av A. Bloch. 

Enkelte uttrykte motsetningen mellom velosipeden og landsbygdas interesser tydeligere enn andre. Den nynorskspråklige ukesavisa Fedraheimen, som Arne Garborg startet i 1877, var en av disse. Avisa var i begynnelsen et talsorgan for den radikale venstreopposisjonen, men utviklet seg med tiden i en anarkistisk retning med en enda tydeligere brodd mot statsstyret til fordel for bonden, arbeideren og lokalstyret.

Fedraheimen ønsket påslag på importtollen til korn og fetevarer (smør, ost, flesk osv.). Det ville gi bøndene bedre priser på sine varer, men da regjeringen i 1887 la fram årets tollister, lå disse satsene uendret i påvente av en utredning fra en regjeringsoppnevnt tollkommisjon. Imidlertid hadde statens styresmakter satt ned importtollen på velosipeder.

Det fikk avisas redaksjon til å se rødt. Byspretten på velosiped hadde Regjeringen hast med å hjelpe til med billigere kjøredoning, påpekte avisa. Bonden fikk derimot ingen hjelp, og måtte se spretten fare forbi mens han selv svettet i møkkademma og håpte på bedre tider.


Fra Fedraheimen, 19.02.1887

Kilder: 

  • Fedraheimen, 19.02.1887
  • Store Norske Leksikon (2005–2007), "Fedraheimen", http://snl.no/Fedraheimen
  • Urdahl, L. (red), Norsk Idræt – Skildringer og Skisser fra norsk Sportsliv. Alb. Cammermeyers Forlag, Christianina, s. 190

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar