Dresinen og "the hobby horse"

Hvem oppfant sykkelen? Det spørsmålet er vanskelig å besvare. Teknologisk utvikling er en gradvis prosess, og alle teknologiske gjenstander har en forhistorie. Baron Karl von Drais fra Baden laget en av sykkelens forløpere. I noen år var den et leketøy for noen få interesserte i de mer bemidlede klasser. I Stavanger bygget Kielland-familien seg et eksemplar.

Illustrasjon i von Drais pamflett
fra 1817: Militær kurer på velosiped.

I 1817 viste baron Karl von Drais fra Storhertugdømmet Baden frem sin nye konstruksjon. Den var et styrbart kjøretøy på hjul, nesten utelukkende bygget i tre med to hjul på rekke som ble holdt sammen av en bjelke. På bjelken var det montert et polstret sete. Føreren satt overskrevs på konstruksjonen og fikk fremdrift ved å sparke eller løpe bortover bakken. Selv kalte von Drais sin oppfinnelse for en løpemaskin, men den ble etter kort tid også kjent som en dresin eller velosiped.

I Norge kunne abonnentene på Den Norske Rigstidende lese om von Drais' konstruksjon allerede i 1817. Han turnerte med oppfinnelsen, men tjente aldri de store pengene. Det var flere som så den som et artig leketøy, men entusiasmen var ikke overveldende.

Von Drais prøvde å fremheve den praktiske nytteverdien. Blant annet viste pamfletten han laget til promoteringen i 1817 illustrasjoner av militære kurerer som brukte velosipeden til å levere beskjeder. Men i realiteten var en langtur på løpemaskinen både tungvint og humpete og nytteverdien heller liten. Etter at baronen høsten 1818 hadde vært i København og demonstrert oppfinnelsen i Tivoli, berettet Den Norske Rigstidende at løpemaskinen ikke hadde fått særlig til bifall. Den fungerte bra på slettene men i bakker og over grøfter måtte føreren ”tage hele Stadsen paa Ryggen for at komme frem.”

I dag forbinder vi som oftest ordet dresin med en av von Drais andre ideer  - den muskeldrevne jernbanetrallen.

Enkelskmannen Denis Johnson videreutviklet løpemaskinen og lanserte i 1819 sin egen versjon som han kalte "hobby horse". Den var lettere å styre og en mer elegant maskin enn von Drais' konstruksjon. Johnson sies å ha produsert i overkant av 300 eksemplarer, og han reiste selv landet rundt for å promotere produktet.

Tilskuerne møtte oppfinnelsen med både fasinasjon og skepsis, men skeptikerne kom etter hvert i flertall. Veiene var dårlige, og i byene lot mange ryttere seg friste til å ta maskinen opp på fortauene, noe som resulterte i indignerte fotgjengere og påfølgende arrestasjoner. Spikeren i kista synes likevel å ha vært da den ærverdige legeforeningen London College of Surgeons erklærte maskinen helsefarlig fordi den kunne forårsake brokk og kramper hos føreren. Det var nok en kombinasjon av fordommer og umoden teknologi som hindret von Drais' løpemaskin og Johnsons "hobby horse" i å bli en innovasjon av betydning.

Beretninger om Johnsons "hobby horse" spredte seg imidlertid rundt i verden, blant annet til Norge og Stavanger, hvor Kielland-familien bygget seg et eget eksemplar som antakelig ble brukt som leketøy av barna. Teknisk Museum i Oslo har i dag en kopi av Kielland-familiens velosiped i sin utstilling.

Ryttere på Johnsons "hobby horse" ble ofte gjort narr av i britiske satireblad. De ble fremstilt som forfengelige og oppmerksomhetssyke, og Johnsons konstruksjon ble ofte nedlatende kalt "the dandy horse". I tillegg, som på bildet over,  var det lett å se problemer knyttet til å forsere oppover- og nedoverbakker. 

Kilder:

• Den Norske Rigstidende, 27.08.1817
• Den Norske Rigstidende, 11.11.1818
• Herlihy, David V. (2004), Bicycle – The History, Yale University Press 
• Lexow, Jan Hendrich (1959), ”Norges første sykkel og Thomas Fearnleys tegninger fra Ledaal”, i Stavanger Museum/Årbok, årgang 69(1959), s. 111–119.
• Store norske leksikon, (2005–2007), "Dresin", http://snl.no/dresin